Nøvven Huskies

"Merittliste"

2009: Troms Quest, 180km - 12-spann: Øystein inn til 1.plass

Finnmarksløpet 1000km: Øystein kjørte ut fra Varangerbotn (ca 700km), før han måtte bryte løpet.

2008: Femundløpet 400km. Øystein inn til 12.plass. Berit inn til 16.plass

Finnmarksløpet 500km. Øystein inn til 4.plass. Berit inn til 6. plass.

2007: Finnmarksløpet 500km. Berit inn til 8.plass. Øystein måtte bryte løpet på Jergul

2005: Finnmarksløpet 500km. Øystein inn til 17.plass

2004: Finnmaksløpet 500km. Berit inn til 12.plass med hunder fra Roger Dahl.

2002: Pasvik Trail, Berit inn til 7.plass med hunder fra Roger Dahl

Løpssesongen 2009

(De siste nyhetene ligger øverst)

Finnmarksløpet 2009

Hjemme igjen. Hverdagslivet slår inn over oss. Vi har fått ryddet ut utstyr og klær, og begynt på jobb igjen. Det går stadig fremover, men avogtil får man seg en "smekk", og man blir sliten for ingenting. Man må hente seg inn igjen, ikke bare etter Finnmarksløpet, men etter hele sesongen. De som har trent og kjørt Iditarod, har sagt at det tar opp til tre måneder før kroppen er ved sitt "normale" igjen... 

Hundene derimot er i god form. Nesten i meste laget.... Snart hopper de like høyt som Deluze gjorde på startdagen! Hun imponerte med pinnestram line og full gallopp hele veien! Silva imponerte også med sine ledertalenter (som hun forøvrig har på begge sidene og bakover på stamtavla). De som holdt "koken" helt til slutt var Braastad, Bache og Gandalf. Sistnevnte har stor imponert i vinter og under løpet. Han har hatt en tendens til å slite seg ut og har blitt stiv på tidligere løp. Men i år har han travet fint og klart seg godt. Han har vært en viktig leder denne sesongen, og han gikk som leder stort sett hele veien på Finnmarksløpet! 

Takk til alle dere som har fulgt med oss i vinter og på løpet, og takk for alle hilsninger i etterkant - det varmet. 

Et blikk framover.... Ja, hva skal man gjøre framover? Om to uker går Pasvik Trail. Slik det ser ut nå, blir Øystein å kjøre åpen klasse. Løpet er 30 mil, og det hadde vært godt å kunne avslutte sesongen med en opptur! Om det blir Finnmarksløpet til neste år? Det er nok ennå for tidlig å si. Vi trenger i allefall 2-4 meget gode ledere før den tid. Og ledere vokser ikke på trær....

Men det er mulig vi har fått et friskt skudd. Siso, datter av Gandalf, gikk 50-mila med John Øyvind Selmer. Hun hadde storimponert med sin iver og entusiasme, og hadde gått 20 mil som leder!

Øystein, Braastad og Siso hjemme i Grønås.

-------------------------------------------------------------------------

Game over, the bitter end, end of story, slutt, finito, what ever... Finnmarksløpet 2009 er definitivt over for vår del. Øystein fikk ikke i gang spannet ute på elveisen. Diareen tok overhånd og hundene psyket ut. Tana og Silva måtte i sleden pga stivhet og halthet. Resten av gjengen ville ikke videre. Øystein forsøkte å gå foran dem, men de la seg bare ned. Vi plukket han opp på vei til Sirbma. Det gjensto ca 30 mil, derav 20 mil på elv og vann. Med et slitent 6-spann sier det seg selv at dette ble for drøyt for hunder og kjører. Ingen vits i å påføre de en oppgave de ikke vil greie å gjennomføre. 

Det er en forferdelig følelse å måtte bryte, alt av tid og penger man har investert. Og alt man har forsaket. Også kommer man ikke til mål.... Vi gråt en skvett på isen, før vi tok hundene opp til bilen. Det var tøft, men en riktig avgjørelse.

---------------------------------------------------

Varangerbotn. Det var ikke dekning for ice i Varanger, derfor litt sein oppdatering.

 Øystein kom inn med ei respektable etappetid. Det hadde gått greit over. De fleste drakk godt når de kom inn. Spannet så greit ut, men Martell var noe sliten og stiv, og Tana ville ikke ha så mye å spise. De fleste har diare, og Øystein har stappet i de kulltabletter og Zoolac. Etter 6,5 timer kjørte Øystein ut igjen.  Ikke en lyd, ikke av Bache en gang. Gandalf hang på nakkelina, spannet så litt ”tomt” ut.

Vi fikk nylig telefon fra Øystein, full parkering på elva etter 4 mil. Tana og Martell er helt tom. Diareen herjer i spannet og elveisen er monoton og kjedelig……

-------------------------------------------------

Neiden 2. Øystein og spannet kom inn i halv ni tiden i morges. 

Silva er den som går best som leder nå!! Øystein kjørte med god fart frem til det var ca ei mil igjen. Da passerte han et spann, og hundene nektet å gå først... Dermed måtte han slippe forbi spannet bak, og heller "henge på slep" inn til sjekkpunktet. Hundene drakk godt, men ville ikke ha noe å spise. Noen av hundene har fått litt diare, noe som har gått i mange spann i år også. Han ble dermed tvunget til å hvile her til han hadde fått alle hundene til å spise noe. Klokken ble dermed halv fem før han kom seg avgårde. 8 timers hvile gjør nok godt for slitne hundekropper, når de nå skal ut på 88km til Varangerbotn - på lite/ingen snø. Øystein selv er trøtt og mørbanket. Han har brukt neste all hviletid på å behandle og stelle hundene, så han fikk bare to timers søvn her også. Happy ble satt ut i Neiden, pga at han var stiv og sliten.

----------------------------------------------------

Dramatikk i boligen! Vi våknet av røyk i camperen, det viste seg at ovnen var kaputt, og at ekspansjonstanken var smeltet hull i. Ingen fare mht brann, bare røyk i forbindelese med varm plast.... Skummelt likevel. Og nå er vi fri for varme i camperen, -17 ute... Øystein satte igjen Ikes og Mourki. Og etter å ha startet ut, kom han tilbake med Kråka. Hun ville bare ikke være med! 

-----------------------------------------------------

Kirkenes. Det var et slitent spann og en meget sliten kjører som kom inn til Kirkenes etter om lag 12 timer på sporet. Øystein var gjennomvåt av svette etter å ha brukt alle metoder for å få i gang spannet 13 km fra sjekkpunktet.... Men nå venter hvile og god mat.

Øystein sier han kommer til å sette ut to hunder her. Mourki har plagdes med håndleddet, og var dermed den som fororsaket stoppen. Ikes er bare utslitt og stiv, men veterinæren kunne ikke bemerke noe spesielt. Kanskje han kommer seg etter hvilen. Silva haltet også på en framfot. Alle hundene var litt dehydrerte, de ville ikke ha vanning på fjellet, som Øystein hadde tatt med fra Neiden. De drakk og spiste imidlertid godt når de kom inn. Øystein blir nødt for å hvile lengre her enn planlagt, ca 10 timer. Det er viktig å få opp væskenivået i hundene, slik at de er klar for neste etappe. De har i hvertfall hatt en fin tur første del av etappen, her er noen bilder:

Pasviks villmark

Langs grensen til Finland

---------------------------------------------

Ikke farlig å se at det går hardt ut over belegg og slede... Øystein sier det er tøft å stå ute på sleden. Han må klamre seg fast hele tiden, og ha all fokus rettet framover. Det er ikke rom for å "duppe av".

Karlebotn, Varangerfjorden i bakgrunnen, "porten til ishavet"

Inn mot Neiden ble det bedre snøforhold. Fullmånen viser vei.

Øystein valgte å hvile lengre i Neiden. Hundene var slitne og matlysten var ikke på topp. Dermed ville han hvile litt til, og få i hundene mat før neste etappe som er 120km!

-----------------------------------------------------------------

Neiden. Øystein og hundene kom inn til Neiden 21.26, etter 7 timer på sporet. Til å begynne med var det lite/ingen snø, men mot slutten hadde det blitt mer snø. Men da var gliden borte... Et sted på løypa - der hvor det ikke var snø - hadde en bil med tilhenger parkert. (Ikke så langt fra bilvei). Silva hadde bestemt seg for at dit skulle de... Og av sted bar det i høy fart. Øystein ble til slutt tvunget å kaste ut ankeret, og det ble bom stopp. Ene kroken på snøankeret ble bøyd utover! Eller sier han at det har gått bra. Martell har litt vondt i ei skulder. Kråka og Mourki er gode etter 16 timeren. Nå blir det kanskje 1t søvn på Øystein, før han må ut å stelle hundene og gjøre seg klar for avreise igjen...

------------------------------------------------------------------

Tana spa. Hundene har fått hvilt 16 timer og fått mat, behandling og nødvendig massasje. De sto med lengselsfulle blikk og ventet på tur...

Kråka ble stiv i bakparten etter ei av de bratte nedoverbakkene.

Mourki hadde et ømt håndledd, og ble behandlet med algyval.

Min tur snart??

Øystein og Kråka varmer opp til neste økt! 

Hundene har fått masse mat og vann, og var i helspenn når Øystein skulle kjøre ut igjen! Nå er det 95km til Neiden, og forhåpentligvis mer snø!

Øystein ut fra Tana. Fikk telefon fra han nylig, han fortalte at han hadde fått bråstopp i en sving mot en kant/stein, og belegget ble skrellet av! Heldigvis hadde han ekstra belegg i sleden!!!

--------------------------------------------------------------

Nyoppstått i Tana.

Vi fikk ikke tilgang til strøm i går kveld, derfor ingen oppdateringer... Men nå har vi funnet en ekstern strømkilde, og har fått lastet opp bilder som Øystein har tatt ute i løypa. Han måtte bremse hundene over, slik at det ikke skulle gå for fort. Han holdt farten nede til 13-15km/t. Han tok igjen spann som ikke sto på matta, som bare hadde 11km/t... Vel inne fikk han foret hundene og stelt de som trengte litt ekstra. Det ble rom for 5,5 timer søvn, før ny foring nå i morges. Alle var helt gal etter mat, og det er bra! Nå blir det tid til en strekk, før hundene igjen skal stelles og masseres. Her er et knippe bilder fra Øysteins tur over fjellet.

Tidlig i løpet, før Joatka

Litt ut i løpet, gaissene.

Slik fortonet landskapet seg mot Tana

Over steinrøyser og storstein...

Plutselig kom de til et sted med litt snø!!!

-------------------------------------------------

Tana. Snakket med Øystein på telefon i sekstiden. Da var han litt over halvveis, og hadde brukt litt over 4 timer. Han sa at det var 4 mil på bar mark, og at forholdene var slik som i Lomi på sommerstid! (stein, stein og stein). Han håpet at det var bedre nede i skogen og inn mot sjekkpunktet. Han hadde passert Tove og Tore og et spann til, da jeg snakket med han. Etter kjøretidene til de andre, antar vi at han kommer til å bruke ca 8,5 timer på etappen, og venter han inn her ved 22-tiden.

---------------------------------------

Vi har plagdes litt med nettet, og fikk ikke lagt ut dette fra Levajok:

Øystein dro ut for en liten time siden med 12 hunder. Rupsi ble ikke god i håndleddet, og Babe hadde hovnet opp i den ømme muskelen. Babe var liksom vårt sikerstikk nr 1. Hun er den eneste som har gått 100-mila før, og er den beste lederen når det begynner å "røyne på". Øystein ønsker å spare på Tana og Pia ei stund til, så han valgte å prøve noen nye som ledere. Gandalf startet ut sammen med Silva. Hun har ikke gått mer enn et par turer foran i vinter, men vi satser på at hun har blitt litt mer moden og ansvarsbevvist enn i fjor! Det er ca 10 timers kjøring over til Tana, og der blir det 16 timers hvil! Nå har handlerteamet ankommet Tana. Nina Skramstad kom inn etter 7t og tre kvarter! Tror det må dreie seg om etapperekord....

Levajok. Øystein ringte når han var 15 min fra sjekkpunktet for å vekke oss. (Vi fikk oss 3 timer på øyet), jeg spurte om det hadde gått bra, njaaaaaa. Han dro litt på det, men det hadde jo gått bra ja. Han kom inn og vi så at Babe haltet kraftig... Øm i triceps, så hun behandles nå. Videre sa han at han at det var mye stein, og at han hadde fått bråstopp, belegget ble vranget av sleden og hele sleden var rammeskjeiv. Han måtte mekke for å komme seg videre. Øystein tror han skal greie å fikse sleden til avreise. Øystein blir her i minst 6 timer. Mer info kommer.....

--------------------------------------------------

Øystein kom til Skoganvarre ca kl 20.30. Han hadde holdt farta nede og kjørt rolig over. Meget gode spor i forhold til hva vi har vært vant med tidligere. Hundene slapp å bykse seg gjennom ei grøft av sukkersnø. For noen steder var det ikke snø i det hele tatt! Nedkjøringa til Skoganvarre er beryktet. Og det var ikke noe bedre dette året heller. Det gikk unna, mye fortere enn ønsket. På toppen slet Øystein av ene tauet som holder skutermatta... Delvis stein og is nedover lia, men alt gikk bra. Rupsi hadde litt vondt i et håndledd, men ikke alvorlig. Nå er kl 23.15, og Øystein er ute og setter på sokker. Etter planen skal han kjøre ut ved midnatt. Det er -1 grader og blåser friskt!

Vi krysser fingrene for at ice har nettverk i Levajok...Hvis ikke, så må dere nøye dere med oppdateringer på finnmarkslopet.no

--------------------------------------------------------

Øystein dro ut fra Alta 12.08 i dag! Det var anbefalt å ha med en hjelpeslede bak, slik at en kunne stå å bremse ekstra. Jeg, (Berit) fikk være med, og det var morro å kunne kjøre gjennom gågata, selv om jeg ikke skal kjøre! Ut fra gågata har alle kjørerne i åpen klasse, passasjer i sleden.

Øystein med fullt spann ut fra Sorrisnieva og restarten. Nå er løpet i gang! Babe og Gandalf i led, Bache, Braastad, Rupsi, Happy, Tana, Ikes, Deluze, Silva, Martell, Pia, Mourki og Kråka bakerst. 8 tisper i spannet, 6 hannhunder! Noen lurer kanskje på styrken på spannet med så mange tisper, men det er et kanongodt spann! Og erfaringer tilsier at det er alltid tispene som går lengst!

--------------------------------------------

Øystein pakker obligatorisk utstyr i sleden. Handlerne jobber: Geir-Arne setter nye plugger på hodelyktene, Caroline merker seletøyet og jeg fikser litt på hjemmesiden! Ok, jeg har gjort litt annet også...sydd masse reklamemerker på klærne! Snart skal vi ned på start-banketten, og etter det bør vi ikke ha så mye mer å gjøre....! Snart begynner kriblingen i magen.....

---------------------------------------------------------------------------------------

Vel fremme!  Turen oppover gikk bra. Vi tok noen bilder på Kvænangsfjellet, og fikk god omtale på nordvik.no

Vi har fått installert oss i mitt "tidligere hjem" på Stengelsen, og det er alltid godt å være her! Vi har fått kjørt en liten tur på Altaelva, og hundene gikk bra. Det er ekstremt lite snø her, ca 10-15cm i Alta. Vi har pakket depot i hele dag. Du verden hvor mye mat som går med! I tillegg til det som er nødvendig, må man ha flere alternativer, slik at man kan tilby noe annet dersom de er sliten og matleie. Dermed blir det dobbelt opp, tredobbelt og kanskje firdobbelt opp noen steder....

Hundenen som blir med på 14 spannet er: Babe, Tana, Gandalf, Pia, Deluze, Braastad, Bache, Martell, Ikes, Mourki, Silva, Kråka, Happy og Rupsi. Wedding og Siso skal gå 50-mila med John Øyvind Selmer.

---------------------------------------------

Pakket og klar! Vi har pakket og stuet, bilen er helt full, og hundene er i ekstase! Øystein har gjort klar sledene. Det viste seg å være ennå flere skader på sledene etter Troms Quest, som vi ikke hadde sett. Lørdag var Øystein og faren i Sulis, og gjorde unna siste treningsøkt. Hundene var helt i 100, de tygde bakliner og nakkeliner selv i fart! Ikke noe å si på overskuddet! Selv om vi er pakket og klare, forløper ikke alt uten dramatikk. Etter lørdagens treningstur haltet Tana på en framfot. Vi finner ikke ut hvor hun har vondt, men hun er litt rød og sår mellom tredeputene. Vi satser på at det ikke er verre enn som så.

Øystein og hovedleder Tana!

Mer dramatikk, jada….På tur nordover, har vi overnattet i Sørreisa hos min far. Da vi kom ut etter frokost, hadde Babe gravd frem en sekk blomsterjord under snøen. Vel, det er jo ikke så farlig, og jeg gikk bort for å flytte henne. Når jeg så på sekken, så var det kakaoflis. Og det er giftig for hunder! Vi visste ikke hvor mye hun hadde fått i seg, så vi dro til veterinæren. Hun fikk breknigsmiddel, og spydde umiddelbart – en halv liter kakaoflis! Med en slik mengde i magen kunne det gått riktig ille! Veterinæren sa at man så ingen symptomer før det var for seint. Vi var veldig heldige som fikk hjelp så raskt!

Vi har laget til en liten oppsummering av treningssesongen:

Fra 1.aug til 1.mars er det 212 dager, vi har trent 124 av dem. 68 dager høsttrening og 56 dager på slede.

Vi har kjørt 4022km, 1048km på høsten (snitt på 15,4km), og 2974km på slede (snitt på 53,1km). 239km av sledeturene har vi kjørt hjemmefra, dvs 6 økter (før jul). Resten av treningene har vi pakket i bilen og reist bort for å trene. Kveldstid og i helgene.

Vi har hatt 36 overnattingsdøgn hjemmefra, 7 av disse var i høst. Det vil si at nesten 30 døgn har vært i perioden 1.des-14.feb. I romjula sto hundene 8 dager pga julefeiring og påfølgende sykdom (…..Influensa, altså!).

Vi har hatt minimalt med skader, kun noen såre muskler, som har blitt gode etter litt hvile. Vi har ikke brukt en tabelett antibiotika, rimadyl eller metacam! Vi har trent i møkkavær; regn, snø og vind, vi har vel aldri brukt snøbrillene så mye som i år! Vi har trent på dårlige spor og gode spor, kulde og mildvær. Vi mener vi har hatt en optimal opptrening under varierte forhold. Dermed er vi nå klare for Finnmarksløpet og 1000km i flott natur!  

-----------------------------

"Heisann, hoppsann og falle-ralle-raaaa, og de fløy omkring mellom trærne!"

Det er vel slik man kan oppsummere Troms Quests løype... Vel, vi får ta det fra begynnelsen! Vi ankom ei koselig tømmerhytte seint torsdag kveld. Fredagen gikk med til forberedelser til løpet...

Kjørermøtet var fredag kl 18, og starten 20.30. 

Vi gledet oss til å komme oss avgårde, så fram til gode, harde spor og en flott tur i indre Troms! Harde spor fikk vi i allefall, det var knapt 15cm snø og steinhard skare de verste stedene. Med nystartede spann gikk det rimelig heftig for seg den første timen.  I tett skog, som ikke var bredere enn en scooter, haglet trærne i mot i stupmørket. Lite snø å bremse på, stokker, stubber og stein. Svingete hit og dit, og det var vanskelig å se hvor løypa gikk videre. Det kom en del 90 graders svinger litt "plums" på, så de fleste fikk seg en sjokk-opplevelse! Vel nede på Rostavannet kunne man senke skuldrene litt før det på ny bar inn i skogen... Her kom det pluselig et spann i mot, "ta til høyre" ropte han. Men det gorde ikke spannet mitt, de gikk rett frem - der mange andre hadde havnet... Jeg kommanderte de til høyre, men for seint. Jeg måtte sette ned ankeret og vikle de ut fra skogen, og inn på rett spor. Her var det 90 grader rett til høyre, spannet sto nå 90 grader ut fra sledens retning, og de bakerste hundene kjempet febrilsk for å holde seg unna buskene de ble klemt opp mot. I det jeg skal tilbake til sleden, oppdager jeg at det ligger en stor stokk på ca 2meter viklet inn i linesettet. Jeg fikk den løs, og dro i ankeret; jeg og sleden ble kastet rundt svingen, før vi igjen landet. Pulsen rakk såvidt å roe seg før neste utfordring. En smal rygg mellom to elver, det var ca 2-3m rett opp, ca to meter over ryggen, og rett ned på andre siden. Og for å ikke gjøre det for enkelt, 90 grader av elva, og opp. I det spannet er kommet seg opp, rekker jeg å registrere at den bakerste hunden faller i et stort hull i isen - og blir rykket opp igjen, i det jeg ser at lederne stuper utenfor kanten på andre siden....Nede på isen igjen, puh... Men etter alt dette var de neste 3 milene av løypa bra! Den gjorde en sving opp på høyfjellet, men så inn på samme sporet igjen.... Løypa var ikke blitt bedre etter at 30 spann har kjørt...Så det gikk på "stumpene" løs hjem også. Man måtte for all del ikke holde hendene på utsiden av styrebøylen! Øystein mistet festet til matte-bremsen og jeg hadde mistet festet til ene wiren som går fremover sleden. Men vi kom oss velberget inn. Alle hundekjørerne sa at dette var den verste løypa de noen gang hadde kjørt. Løypa til Langfjordløpet, tidligere nedkjøring til Skoganvarre, Detsikalia, Gargialia, fjellsidene i Gratangen, fjellsidene i Sulis - ja til og med nedkjøringen til Rainy Pass - De var ikke lengre noe å snakke om! Passe kvalm og noe fortumlet, satt vi rundt bordet og prøvde å spise litt. Vi snakket litt om løypa, før det liksom senket seg en stillhet. Vi skulle kjøre løypa en gang til... Noen håpet at arrangøren skulle si at det var nok med en runde...Jeg lot det bli med det. Ville ikke risikere mer. Selv de med 20-30 års erfaring beit seg i barten i det de "subbet" ut igjen... Øystein gruet seg, men lå så godt an (delt 3.), at han syntes han måtte dra ut. Utpå morgenen fikk jeg høre fra Øystein på tlf, at det var dype hakk i trærne, selv en meter opp på stammene! Hundene var i god form og de hadde gått noe sinnsykt i motbakkene. Øystein hadde kjørt forbi alle, og var nå først i sporet! Det var en gledelig nyhet! Ca 15km før mål kunne han ikke se et spann bak seg på den 10km lange isen. Dermed kunne han ta det med ro i det heftige skogspartiet, og bremse godt ned de verste bakkene. Øystein kom i mål som nr 1, med tiden 10,24! Samme etappetid på begge rundene!

Vinnerspannet! Hele 20min foran nr 2. De Luze og Tana som ledere i mål. Braastad gikk som leder på første runden sammen med Tana.

Vi ønsker å takke for et flott arrangement (når vi ser bort i fra verste delen av løypa), og en stor takk til Folkehøgskolen 69grader - som gjorde en fantastisk jobb med å handle spannene! De var alltid på plass og hele tiden nok folk til hvert spann. Tilogmed ved målgang kastet de seg over spannet, og fulgte det til bilen - så her har Femundløpet mye å lære!

----------------------------------------------------------------------------

Oppdatering fra Troms Quest

Øystein har vunnet Troms Quest 2009!

Han kom i mål kl. 11.16.

Gratulere så mye!

Geir Arne

Her går det unna!

Har nettopp snakket med Øystein. Han leder nå løpet da det gjenstår ca 15km. Han melder at hundene går bra og han ligger nå og kruser i 19,5km/t. Den siste delen av etappen er veldig krevende med brå svinger, tett skog og stubber som stikker opp. Berit har gjort som flere andre og brutt på grunn av dette. Reidar Stenmark fra Salten Trekkhundklubb har hatt et uhell men er fortsatt med. Nå krysser vi fingrene for at Øystein unngår uhell og kommer i mål som nummer 1.

Har fått melding fra Øystein. Han starter ut på andre etappe som nummer 3, kun 4 minutter etter ledende Tove Sørensen fra Tromsø. Alle hundene hans er i knallform og ingen er skadet. Det betyr at han starter ut igjen kl.06.00 med 12 spreke hunder. De har nå tilbakelagt 85 km og siste etappe er en runde til i samme traseen.

Geir Arne J

Snart start i Troms Quest! Fredag kveld er starten på det nye løpet i Troms! Det er 2x85km, med 4 timer hvile. Både start, sjekkpunkt og mål er på samme sted, dvs at man kjører to runder i samme løypa. Øystein skal stille i 12-spannsklassen og Berit i 8-spann med unghundene. Silva plages litt med et håndledd, og Tara med et håndledd og ei skulder. Silva har i dag blitt termografert - kamera som viser varme, men det var ingenting unormalt å se. Hun har hovnet opp på baksiden av håndleddet etter de lengste øktene. Varme gjør ting verre, så kanskje det kan være en betennelse. Skal til vet i morgen å sjekke det. I allefall, vi har lånt en hund av Anders Karlsen og Lene Leithe. En stor hannhund som heter Kalix, han skal gå på Berits spann. Løpet går hovedsaklig på natta, så det blir vel dårlig med oppdateringer her.... Men klikk på bildet over, så kommer du inn på siden til arrangøren.

--------------------------------------------------------------

Løpssesongen 2008 (i omvendt rekkefølge..de siste nyhetene ligger øverst...)

Lysbildeserie fra Finnmarksløpet! Klikk på bildet over. Nå har vi også lagt på musikk! Len deg tilbake og nyt turen over Finnmarksvidda!

Finnmarksløpet, ei oppsummering: Forventningsfulle, stilte vi til start, med 3400km i "beina". Sommerfuglene kriblet i magen startdagen.... Følelsen av å kjøre ut gjennom gågata, med flere hundre tilskuere, var enorm! Etappen opp til Joatka er mer som en "sjarmør" etappe. Det var masse folk i løypene, man fikk lykkeønskninger hele veien! Sporene til Joatka var mer eller mindre oppkjørt av all scooter-trafikken, så hundene slet litt mer enn vanlig. Vi valgte å ta en pust i bakken inne på sjekkpunktet. Så bar det videre mot Skoganvarre. Til dels dårlige spor her også, spesielt der løypa var lagt om. På grunn av lite snø i Finnmark i år, var det en del stein her og der. Og det var her Øystein fikk bråstopp i en nedoverbakke.... Bremsen satte seg fast under ei steinhelle, og selv flakset han over sleden, og landet blant de bakerste hundene....

Inne på Skoganvarre ble vi intervjuet og filmet, blitsene haglet, og pressen synes det var stor stas at "hus-frua" kom før ektemannen! (Selv om Øystein egentlig hadde kjørt meg inn med 5 min...) Etter litt mat og hvile, startet vi ut som nr 3 og 4 til Levajok. Sporet som hadde vært kjørt opp med militær bandvogn, var nå føket igjen. Det var tunge forhold, og vi måtte bytte på å kjøre først. Etter som natta seg på, ble jeg trøttere og trøttere. Jeg fablet og så syner..... Lange, store bygninger langs sporet... Duppet av jevnt og trutt. Fant ut at det gikk an å sparke og sove samtidig! Plutselig ble det bråstopp....når jeg åpnet øynene sto spannet som et trekkspill bak sleden til Øystein.... Han hadde tatt en liten stopp....! Øystein var også til tider trøtt, så trøtt at den bakerste hunden fikk øyne på hoftene og halen ble til en snabel.....! Utpå morgenkvisten kom sola opp, det var en fantastisk naturopplevelse! Snøkledde fjell-vidder, dampen fra hundene, og sola som kjempet seg opp over fjellene....Vakkert!

Øystein kom først til Levajok, jeg kom ca 5min senere. Småfrossne og nedrimet, det var godt å komme seg i sjekkpunkt-arbeid! Noen av hundene var slitne etter den tunge etappen. Spesielt Wedding. Han er stor og tung, og har litt problemer når det blir dype, tunge spor. På dette sjekkpunktet hadde vi muligheten til å få 3 timer på øyet. Slik ble det ikke for Øystein... Lederhundene ville bak til løpetiden, og dro med seg front-ankeret. Han ble vekt, og måtte gå ut for å ordne opp. Så det ble vel knapt en time søvn. Etter 5 timer så det ut for at hundene var fullt restituerte. De fulgte med alt rundt dem, og sto med pleddene på ryggen... Vi skulle egentlig være her i 7 timer, men bestemte oss for å dra etter 6,5. Det bar av gårde, på bakbeina!

Etappen til Karasjok er 86km på Tana-elva. Monotont og kjedelig for hundene. Heldigvis var det veldig gode spor her, så kilometerne gikk fort. Når man kommer til Karasjok, må man kjøre forbi sentrum og alle lysene. Hundene mine reagerte på lysene, og trodde at her var sjekkpunktet! Kråka dreide 90 grader av løypa, og ville opp til sentrum... Det samme gjorde hun i fjor.... Jeg fikk byttet leder i en fei, og det bar videre ned mot sjekkpunktet.

Inne på Karasjok sjekkpunkt, begynte det å snø. Øystein måtte settet ut De Luze her pga et vondt håndledd. Og jeg måtte sette ut Ikes, pga en hoven pote. Sannsynligvis fordi potesokken hadde vært for stram. Irriterende. Jeg hadde vurdert å sette ut et par hunder fordi de var slitne. Men etter hvilen, så de godt ut, og de ble med videre. Med 7 hunder hver, og utlignet start tid, dro Øystein først, mens jeg måtte vente en stund til.

Vi fosset av sted ei mil opp elva, før klatringen opp Assebakte startet. Øystein syntes etappen opp til Ravnastua gikk lekende lett, mens mitt spann ble litt akter-utseilt. Jeg ble tatt igjen og forbikjørt av et par spann. Vel oppe på Hundevidda, var sporet snødd igjen. Det var tydelig at første spannet som hadde kjørt over, hadde lett etter sporet. Mange steder var sporet utenfor hovedsporet, og det var bunnløst. Hundene kavet seg fremover. På et tidspunkt var hundene så slitne, at jeg tok en kort stopp for å snacke og for å friske opp humøret. Alle la seg ned. Her fikk jeg et varsel på at jeg måtte komme meg fortest mulig i gang igjen, ellers kunne vi bli liggende... Jeg pratet muntert, og klappet Babe på hodet. Hun rykket med seg hele gjengen, "fliiiink jente". Sakte men sikkert kom vi i gang igjen. Når snackinga begynte å "virke", fikk de opp dampen igjen. Puh....det var nære på... Øystein hadde også sitt å stri med. Hann hundene var veldig ukonsentrerte, og stoppet flere ganger. Brutus ville bak til løpetiden.... Øystein forsøkte å sette han bak, og satte Bache frem sammen med Tana. Det gikk kjempefint i 100m. Så snuste han Tana bak, (hun var begynt å blø), og fikk en slik overhøvling, at han ikke turte å gå videre. Da var det bare ett å gjøre, å la Tana gå som singel leder. Hun rykket hele spannet med seg, og dro gjengen inn til Jergul.

6 timer obligatorisk hvile, god foring og litt søvn gjorde underverker! Når Øystein skulle ut, "kokte" hele spannet over. De hylte og skreik, og Bjørne tygde på nakkelina! Øystein fosset av gårde som et ekspresstog! Mine hunder ble desperate da han dro, men måtte vente til det ble vår tur.... Vel fremme på startstreken, sto kjeften til Gandalf på vidt gap, og resten ble revet med! Vi fosset ut, og var i gang med siste etappen til mål. Øystein tok raskt igjen et spann, og jeg et spann. Det var kjempegode spor, og strukturen i beleggene lagde "Formel 1" lyd! Da jeg kom til Suossjavre, så jeg et spann nede på isen. Jeg visste ikke da at Øystein hadde kjørt forbi noen, så jeg trodde det var han som var foran meg. "Å, NEI", tenkte jeg... Jeg hadde god fart i spannet, og tok raskt innpå spannet. "Tenk om jeg skulle måtte kjøre forbi Øystein...., han som skulle få de beste hundene..." Etter hvert som jeg nærmet meg, så jeg at det ikke var han. En lettelse gikk gjennom kroppen. Han hadde slitt seg gjennom løpet i 2005, og kom ikke til mål i 2007, så nå var tiden inne for at han skulle lykkes i år. Øystein hadde god fart i sitt spann også. Han kjørte seg opp til 4.plass. Han så at nr 3 lå bare 4 min foran på et tidspunkt. Øystein syntes spannet hadde fint driv, og ville ikke presse dem. Kun hjelpe dem med å sparke jevnt å trutt.  Nede på Altaelva, gikk hundene på. De kjente seg godt igjen, og farta økte. 16km/t på slutten av løpet sier sitt! Øystein kom inn til en strålende 4. plass! Jeg hadde ikke sett noen foran meg på siste delen av etappen. I det jeg har ca 300m igjen til mål, så jeg et spann 200m foran.....! Nært det også, men jeg fikk en storartet 6. plass!

Vi visste vi hadde gode hunder, og hadde håpet at vi var blant de 10 beste. Men ingenting er avgjort før løpet er kjørt, og vi er meget fornøyde med to spann blant de 6 beste! En knallgod sesong er over. Vi har fått sett hva hundene og avlen vår er god for. Her er det bare å satse videre!

Vi ønsker å rette en stor takk til Stenmark Husky, for lånet av to knakende gode hunder: Bjørne og Brutus!

----------------------------------------------------------------------------------

Hjemme igjen. Nå føler vi at vi har kommet til hektene igjen. Vi kom hjem seint i går kveld/natt. Dagen i dag har vi brukt på å pakke ut en del ting. Hundene fores flere ganger om dagen. Et par av dem er litt tynn, og et par av dem plages med litt stivhet, men ellers er alle i fin form! Yngstemann Wedding spretter rundt, prater og logrer når vi kommer, det er godt å se!

Først må vi vå lov til å takke handler-teamet vårt! De har vært helt uunnværlige, og har gjort en fantastisk jobb! Alltid på pletten, ventende ved gjerdet, klare for å ta i mot oss. Ordne mat, tørke klær, fylle termosen, få oss opp og ut og komme med motiverende ord!

Håvad Alm, Lene Leithe og Geir-Arne Johnsen: Bunnsolid gjeng!

Geir-Arne har vært en flittig fotograf, så vi har en haug av bilder å ta av. Vi skal sortere og komme med flere historier etter hvert. Men her kommer noen "morro-bilder" som vi har plukket ut:

Før start....det meste er litt kaotisk...

Sabotasje fra start....Babe går på Berits spann (start nr 12), hehe....

Brrrrr......kaldt i barten!

Det er helt for jævlig å måtte stå opp etter 1,5 t søvn i Levajok....

Men hundene er gale etter å komme seg avgårde fra Levajok!

Hardt å være "løpegutt"....

Skrik! (og Madonna???)

-----------------------------------------------------------------------------------

4.plass til Øystein og 6.plass til Berit!

Vi er storfornøyde! Siste etappen var slett ikke så verst! Føret var ganske godt, og tildels hardt, så farten ble mye større enn først antatt. Hundene var raske og pigge etter 6-timers hvilen, og godt var det, for 135km i en smell er langt!

Øystein i mål som nr 4.

Brutus og Tana har vært suverene ledere!

Berit ble nr 6! Babe og Pia som ledere til mål.

Vi ble intervjuet av Finnmarksløpets Hans-Petter Dalby, etter målgangen.

Flere oppdateringer kommer etter hvert, nå er klokka tre på natta, på tide med litt søvn!!!

--------------------------------------------------------------

Kl.14.00. Da var de ute på den siste og tyngste etappen. 132 km på tungt føre. Begge spannene startet lett ut i god fart. Det er meldt om et veldig tungt føre.

Øystein

Berit

Nettopp fått melding at Øystein allerede har passert May Conny og har kjørt inn hele forspranget til Skjerve

Dæven, Nu blir det spenning!

Berit har passert Marianne Dahlen.

Neste oppdatering her kommer når jeg er kommet meg til Alta.............. Geir Arne.

Kl.11.33. Øystein starter ut på den siste etappen kl 13.17. Berit kl.13.40. Nå er det avslapping før den 13,2mils lang sisteetappen.

Handlerne Håvard og Lene

Kl.09.49. Nu holder de på å forberede siste etappe. Begge er i godt humør. De har fått i seg mat og skiftet til nye tørre klær. Været er blitt mildere, så begge er nede ved spannet og skifter belegg.

Kl.07.54. Øystein og Berit inne på Jergul. Kl.07.17 ble Øystein klokket inn til Jergul som 6.spann. Det ser ut til å går bra. Tredje raskeste etappetid så langt, men plages mye med løpetid. Tana kom inn som singel leder, noe hun ikke er vant til. Det er bare 8 minutter fram til May-Conni Johansen så det kan bli et race inn mot mål.

Jergul

Berit inn til sjekkpunkt som 8. spann

Det har vært mye vind og snø på denne etappen og det meldes om tunge spor.

Kl.21.41. Kjørerne mater og steller hundene. Øystein må antakelig ut med en hund. Vet mer etter at veterinærene har undersøkt hundene. Det har begynt å blåse og snø en god del så det kan bli en tøff tur til Jergul. Øystein skal ut på neste etappe som er 69 km kl. 01.28.  Berit følger etter kl.01.35.

Kl.20.53. Begge kom inn til Karasjok ca kl.20.40. Det vil si at de har brukt 61/2 time på etappen som er det samme som Katy Meier. Kommer tilbake med info om hvordan etappen har vært.

Kl.14.48. Da var de i gang igjen! Ca kl.14.07 Kjørte Øystein og Berit ut mot Karasjok. Nesten 9 mil på elveisen venter dem. Hundene har spist godt og hvilt seg. Øystein fikk ikke mye søvn. Han har som sagt 3 tisper med løpetid og Bjørne og Brutus er gra som f....! De måtte passes på nesten hele tiden. Det var god driv ut fra sjekkpunkt. De startet ut som spann fire og fem.

Kl.08.25. Inne i Levajok. Kl.07.37 Kom Øystein inn til Levajok. Fire minutter etter kom Berit. De kom inn som spannummer fire og fem. Så langt ser det bra ut. Når løperne kommer hit har de tilbakelagt ca 20 mil.

Øystein forteller at ca halvveis på etappen fikk han krøll på linesetten. Det ble stopp og da ble han plutselig nedkjørt av et annet hundespann. Bak kom Berit, sovende over sleden og hadde ikke merket Øystein.  

Nå blir det en stell av hunder, hvile og mat.

Handlerbilene

"HandlerHåvard"

Hvordan de ligger an i forhold til andre løpere er vanskelig å si på grunn av hvordan de forskjellige kjørerne tar ut hvilen. Etter Karasjok begynner det å bli mer oversiktelig.

Kl.00.06. Etter tre timer hvile la de ut på neste etappe. 88 mil skal tilbakelegges før de når Levajok sjekkpunkt. Hundene virket pigge men noen av hann-hundene er veldig preget av løpetid som fire av tispene har. Har vært vanskelig å få med seg alt som skjer på sjekkpunktet i mørket, men det er antakelig bare noen få spann som har kjørt ut før dem.

Kl. 22.13. Mens Øystein reparer sleden har Berit kommet inn i camperen for litt mat. Hun sier det er veldig tungt føre. Gandalf har slitt litt men skal være med  videre

.

Kl.21.36  Øystein sier han slo seg nå jæ....! Men det ser ut til at det går bra. Både armer og bein ser ut til å være på plass!

Viktig med vanning!

Humøret er på topp!

Kl.21.18. Inauen plages med magen og ikke med tummelen som ryktene sa. Så det er ingen som vet om han skal bryte eller ikke. Nå sier ryktene at han fikk noe drikke hos noen skuterkjørere ved Joatka og at magen slo seg vrang rett etter... Men det er fortsatt rykter og det er som oftest mer underholdning i rykter en det er sannhet!

Ryktene er nå bekreftet og Inauen tar ut hviletiden her før han bestemmer seg om han skal bryte.

Kl. 21.05. Berit inne i Skoganvarre med Øystein 1 minutt bak.

Kl. 20.51. Ryktene sier at Emil Inauen har brukket tommelen og må bryte. Kommer tilbake når vi vet mer.

Kl. 20.05.  Dramatikk! Fått melding fra Øystein. Han har hatt et havari med sleden. I 30-40 cm sukkersnø hektet bremsen seg i en stein og han ble slengt over sleden. En vaier ble slitt og snøankeret traff hodet. Sleden styrer skjevt men er kjørbar. Tror det har gått forholdsvis bra med Øystein og nye deler til sleden er funnet fram og står klar på sjekkpunkt.

Kl.19.40 Start nummer 20, Katy Meier er nettopp ankommet Skoganvarre. Venter i spenning på våre spann. Katy har et godt spann og bruker å starte hardt ut. Det gjenstår å se om hun klarer å holde trykket, det er langt igjen men hun har gjort det før.

Skoganvarre Kl.19.23

Er kommet på plass i Skoganvarre. Løypen er lagt om inn til sjekkpunktet siden i fjor. Har nettopp fått melding om at løperne plages litt i nytrasèn og de første ventes ikke inn før om en ca 45 minutter. I følg meldingene fra Joatka kom Berit inn dit kvart på tre som er på minuttet etter kjøreplanen. Det ble en stopp på ca 25 minutter der før hun og Øystein startet ut nesten samtidig.

Skoganvarre by night

Skoganvarre er et veldig ryddig sjekkpunkt. Her er det gjort klart for spannene med nummererte plasser der halm og fôrsekker står klar.

Da var det i gang...  Starten gikk fint, men Øystein ble holdt igjen ca 5 minutter på grunn av at noen spann foran hadde kjørt feil. Vi vet ikke enda om Berit er en av de som tok feil trase. For kjørerne er det en befrielse og være i gang. På starten er det vanvittig leven av hunder som ivrer etter å komme seg av gårde.

Rett før de skal av gårde

Hvem roper høyest?

Nå må vi handlerne pakke bilene ferdig og komme oss til Skoganvarre. Regner med å ha kjørerne der ca i halv åtte tiden i kveld.

Følg med!

Litt dramatikk..... I formiddag oppdaget vi at Brutus sto med et øye klistret igjen, og det var fullt av gul guffe. Vi kjørte straks til veterinæren, og fikk konstatert øyebetennelse. Han kunne ikke skrive ut resept på noe, fordi det kommer i strid med doping-reglementet. Men han foreslo et produkt uten resept. Og heldigvis ser det ut for å fungere veldig godt! I kveld var han fri for puss, og kan holde øyet åpent som før.

Spannet til Øystein blir som følger: Brutus, Tana, Bjørne,  Happy, Deluze, Braastad, Bache og Mourki.

Spannet til Berit ser slik ut: Babe, Gandalf, Kråka, Pia, Ikes, Silva, Martell og Wedding.

-----------------------------------------------------------------------------

De siste forberedelsene er i hovedsak over. I går ble det en hektisk dag. Vi sto tidlig opp for å trene på morgenen. Hundene var giret, og sporet på Altaelva var som betong.... Med begge beina godt på scootermatta, greide vi å presse farta under 20km/t..............Her blir det enormt viktig å holde farta nede på lørdag, ellers svir man av kruttet, og faren for skader er større seinere i løpet.

Depotet ble lastet opp på bilene som skal kjøre ut all hundematen.

Resten av gårsdagen gikk til registrering, kjøremøte og åpning av Borealis Vinterfestival. 

Det er kaldt her oppe, minus 17 i dag og litt trekk.  I dag ankommer resten av handler-teamet, også er det pre-bankett i ettermiddag/kveld. Den nye startlista er lagt ut, og vi "rykker stadig frem i køen....." Vi skal starte ut som nr 12 (Berit) og 14 (Øystein). Det er helt glimmrende! Det betyr også at vi får tre kvarter ekstra hviletid (pga utligningstiden av start-differansen). I år sies det at det kommer til å bli gode forhold mellom Skoganvarre og Levajok. Det er kjørt med militær bandvogn, så det skal være meget god såle!

-----------------------------------------------------------

Stengelsen, Alta. Da er vi innlosjert hos Roger og Arnhild. Vi har vært så heldige å få låne handler-hytta, og det bringer mange gode minner! Jeg har jo tilbrakt 3 år i hytta på Stengelsen..... Vi har pakket ferdig depotet, og  to- og firbeinte har fått mat, så nå er det meste i orden.  I morgen skal vi trene en kort tur, også er det kjøremøte!

----------------------------------------------------------------------

Båt og Fritid AS, Fauske, Tlf 75647900